Det sies at vi nå er inne i en ‘psykedelisk renessanse’, hvor de myteomspunne og potente substansene igjen settes under lupen – eller rettere sagt hjerneskanneren og i veldekorerte behandlingsrom verden over. Det publiseres stadig mer forskning på stoffenes bevissthetsendrende virkningsmekanismer og potensiale innen behandling av psykiske lidelser, avhengighet, eksistensiell fortvilelse ved livstruende sykdom (1), kroniske smertetilstander (2), og så videre. Tiår med forbud og vitenskapelig stigma har blitt erstattet med entusiasme, håp og medieoppslag om ekstatiske opplevelser og dramatisk bedring fra dyp lidelse. Det er en spennende utvikling, som forhåpentligvis vil komme mange til gode på sikt. Samtidig er balansegangen krevende, og den velkjente pendelen kan iblant svinge vel langt i motsatt retning (3). Her kan det underkommuniseres om svakheter i forskningen, risiko for sårbare grupper, de krevende psykologiske prosessene, og om mindre kjente skadevirkninger (4). Spesielt er dette relevant for bruk av psykedelika utenfor kliniske studier, hvor de samme sikkerhetstiltakene og profesjonelle oppfølgningen ikke er på plass. Ved Psykolyse har vi kontakt med mange brukere som opplever ulike negative effekter etter bruk av psykedelika, og vil i denne artikkelen beskrive noe av dette mindre omtalte landskapet.
Skremmende opplevelser og angstreaksjoner
«Every exertion of my will, every attempt to put an end to the desintegration of the outer world and the dissolution of my ego, seemed so much wasted effort. A demon had invaded me, had taken possession of my body, mind, and soul… I was seized by the dreadful fear of going insane. I was taken to another world, another place, another time. My body seemed to be without sensation, lifeless, strange.»
Slik beskriver kjemikeren Albert Hoffman tidenes første planlagte (a*) LSD opplevelse, stoffet han selv er opphavsmann til, i boken LSD: My Problem Child. At tidenes første syretrip på mange måter var en svært skrekkinngytende og psykologisk krevende opplevelse er interessant i seg selv. Enda mer interessant er innholdet i opplevelsene Hoffman beskriver, da de har vist seg å være langt fra unike og kaster lys over hvordan psykedeliske opplevelser iblant skaper akutte psykiske kriser og vedvarende vansker i ettertid.
(a*) Han skal ha absorbert noe LSD gjennom huden på et tidligere tidspunkt ved et uhell, som motiverte han til å teste stoffet ved å innta det han feilaktig antok var en lav dose (250 mikrogram).
Den direkte opplevelsen kan være svært skremmende, og som Hoffman har mange kjent på et voldsomt kontrolltap i møte med overveldende indre reaksjoner. En gjenganger er en opplevelse av å bli tilintetgjort, en følelse av at man psykisk eller rent faktisk er i ferd med å dø (5). I sterk kontrast til en euforisk oppløsning av vår vante selvopplevelse som kjennetegner den klassiske mystiske opplevelsen av enhet. Andre tema som går igjen er å kjempe en tapende kamp mot enorme krefter, havne i ‘endeløs’ pine, eller å ha påført seg permanent og uopprettelig skade. Psykedeliske opplevelser er notorisk kontekstsensitive, hvor man i en sårbar og ekstremt påvirkelig tilstand kan bli sterkt preget av kaotiske og ubehagelige hendelser. Det kan også være uforutsigbart hvordan man reagerer på et gitt tidspunkt, selv med innsats lagt ned i forberedelse og optimalisering av setting. Det konkrete innholdet i en slik opplevelse kan inneholde alt fra uforventet reaktivering av tidligere traumer i sin råeste form, til en opplevelse av å være besatt eller invadert av mørke krefter eller fremmede vesener (6). Sterke eksempler beskrives her og her.
Det er en pågående diskusjon i mange brukergrupper om man burde kalle vanskelige og skremmende opplevelser med psykedelika for ‘challenging experiences’ istedenfor det klassiske ‘bad trips’ (7). Det vil altså si krevende opplevelser som ikke er iboende negative, men som også gir mulighet for innsikt og personlig vekst. En slik nyansering passer godt med studier på negative opplevelser, hvor de fleste også fant erfaringen som lærerik og givende (8). Vår erfaring fra å snakke med brukere er likevel at det også finnes negative opplevelser som har vært regelrett skadelige uten åpenbare lyspunkter i ettertid. Mange som har slitt med dette har følt en ekstra byrde av å bli mistrodd av venner med positive holdninger til psykedelika, hvor en slags idealisering av stoffene som nødvendigvis terapeutiske og ufarlige gjør det vanskelig å snakke åpent om skadelige ettervirkninger. Enhver negativ effekt blir dermed til en feil med personen; man har brukt det feil, misforstått ‘budskapet’, ikke fått til integrasjon, har dårlig anlegg for psykologisk eller åndelig utvikling.
De vanligste symptomene er nok angst, episoder med panikkanfall, mareritt og dårlig søvn (9). Mange beskriver reaksjonene som forvirrende, og minnet fra den utløsende opplevelsen som usammenhengende og invaderende. For noen har det skjedd noe vanskelig underveis, som å bli ydmyket eller gjort narr av, mens andre har opplevd et slags vedvarende indre mareritt i våken tilstand. I ettertid fortaper en del seg i intens grubling og fokusering på meningen med at det gikk galt. Hvor det føles vanskelig å akseptere at det gikk så ille, eller å gå videre med det vanlige livet etter en så overveldende hendelse. Samtidig som det er vanskelig å kommunisere med andre om hva man egentlig har opplevd. Et bidragende element er ofte at opplevelsen var så fremmed, så eksistensielt forvirrende eller tilsynelatende overnaturlig, at man vanskelig bare kan legge den til side eller kategorisere den sammen med sine øvrige erfaringer. Et vanlig mønster er også en frykt for at man har påført seg en slags hjerneskade eller aldri blir helt seg selv igjen.
Depersonalisering, derealisering og HPPD
For noen er det vedvarende endringer i bevisst opplevelse som henger igjen etter den psykedeliske erfaringen. Dette kan dreie seg om såkalt depersonalisering og derealisering. Det er en svært ubehagelig tilstand av å føle seg ute av kontakt med egen kropp og person, eller at den ytre verden ikke lenger føles ekte. En føler seg livløs, fremmedgjort, frakoblet; som om man mekanisk utfører handlinger i en liksom-virkelighet som har fått sin vanlige mening frarøvet. Forskningsprosjekter på negative erfaringer og effekter fra psykedelika finner nettopp depersonalisering og derealisering (DP/DR) som en vanlig plage (10). Generelt vil DP/DR kunne forekomme som reaksjon på alvorlig stress, traumatiske erfaringer eller andre overveldende omstendigheter. Det er antatt at en kapasitet for å distansere seg mentalt kan være nyttig i enkelte kritiske situasjoner, men blir til et problem når det vedvarer utover selve hendelsen. Her vil psykedelika muligens være en trigger grunnet de svært intense og underlige opplevelsene, samt hvordan de akutt endrer vår vanlige oppfatning av nettopp oss selv som personer og den ytre virkeligheten.
Et enda mer særpreget fenomen er det som heter Hallucinogen Persisting Perceptual Disorder (HPPD). Det viser til endringer i persepsjon, altså hvordan vi oppfatter virkeligheten, som fortsetter lenge etter opplevelsen. Primært er det visuelle endringer, hvor man kan oppleve forstyrrende synsfenomener som dobbeltsyn, bølgete eller smeltende objekter, etterbilder, hvitkornet prikking, hyppige størrelsesforandringer (11). For et nærmere inntrykk av hvordan dette kan utarte seg kan man se eksempler her. Mens mange opplever milde og forbigående synsfenomener i den aller nærmeste tiden etter en psykedelisk opplevelse, vil de bli svært vedvarende og dominerende ved HPPD (12). Endringene antar en såpass sterk intensitet at en kan oppleve funksjon og velvære som markant nedsatt. For mange vil det være skremmende og en kan bli preget av engstelighet for mental helse, hvor også skam og selvklandring er vanlig. HPPD oppstår ofte samtidig med depersonalisering/derealisering, som samlet gir en ubehagelig opplevelse av å være fanget i en negativt endret bevissthetstilstand på ubestemt tid. Dette føles gjerne isolerende i seg selv, og blir forsterket av at det er lite hjelp og forståelse å få blant helsepersonell som ikke kjenner til plagene, eller at det er vanskelig å være åpen om plager fra ulovlig eksperimentering.
Alvorlige negative reaksjoner
Trolig er den aller mest omtalte bekymringen ved bruk av psykedelika at det kan utløse psykoser. Altså at en mer grunnleggende realitetsbrist fremprovoseres, enten hos spesielt utsatte personer eller hos personer uten særskilt risiko fra før. Innen kliniske studier har man foreløpig ekskludert personer med tidligere historikk med slike symptomer eller nær familie med psykotisk lidelse. Dette er basert på en lærdom fra den tidlige forskningsperioden fra 1940-1970. Kliniske studier fra denne perioden viser at personer med schizofreni og bipolar lidelse opplevde forverring av symptomer, inkludert vedvarende psykosesymptomer, selvmordsforsøk og fullførte selvmord (13). Et annet viktig funn er at når friske foreldre og friske søsken av schizofrene pasienter ble gitt LSD, opplevde 50% psykosesymptomer som varte opp til 6 uker (14)
Det er inntil videre ingen konsensus om hvor stor denne risikoen egentlig er, men ut fra den forskningen som er gjort så oppmuntrer vi alle, og spesielt de med ekstra sårbarhetsfaktorer til en føre-var holdning med psykedeliske stoffer. I den forbindelse er det verdt å nevne at det er en lang faglig tradisjon for å identifisere likhetstrekk mellom psykedeliske og psykotiske opplevelser (15), samt at det ikke er en helt uvanlig problemstilling i akuttpsykiatriske klinikker eller som rapporterte tilfeller i medisinske tidsskrift (16). Det samme gjelder nok ved bipolar lidelse, hvor forskning antyder økt risiko for maniske episoder etter psykedelika (17).
Heldigvis er det sjeldent, men iblant forekommer det dramatiske og destruktive episoder i forbindelse med inntak av psykedelika. Det gjelder vanligvis alvorlige handlinger begått under akutt forvirring, hvor det indre kaoset utageres eller uhell kan oppstå. Skrekkhistoriene om LSD som russisk rulett eller fatale hopp ut av vinduer i klokkertro på egne flygeferdigheter er definitivt overdrevne, men ikke fullstendig uten rot i virkelige hendelser (9). I en stor studie på rekreasjonsbrukere sin aller vanskeligste psykedeliske opplevelse rapporterte 11% å sette seg selv eller andre i fysisk fare (8). Det er konfliktfylte funn angående økt selvmordsfare og risiko for forverring av psykiske lidelser (18), hvor det kan være verdt å merke seg at innflytelsesrike studier i nyere tid har kontrollert for blant annet historikk med depresjon (19). Dette gir mening hvis man vil avklare om psykedelika i seg selv er assosiert med økt risiko, men medfører at vi vet mindre hvor risikabelt det er hos folk med større sårbarhet.
Sannheten er nyansert
Det er sannsynligvis et sammensatt bilde når det gjelder hva som leder til negative opplevelser og ettervirkninger. Viktig er nok personlig sårbarhet, uheldig umiddelbar kontekst, fravær av forberedelse, vanskelig livssituasjon, overdrevne doseringer, blandingsbruk, lite sosial støtte og ikke minst regelrett uflaks. Samtidig kan vi ikke fullstendig se bort fra stoffenes kvaliteter. Et fellestrekk med både positive og negative psykedeliske opplevelser er at de er destabiliserende (20). Vante mønstre av selvforståelse og oppfatning av virkeligheten brytes ned, som for eksempel kan gi radikale skift i filosofiske og religiøse oppfatninger (21). Vår opplevelse av hva som er normalt, ekte og sant utfordres (22) – og det samme gjelder kontrollstrategiene som vanligvis holder emosjonelle sår ‘i sjakk’. Hjernen og sinnet er mer mottagelig og påvirkelig for inntrykk; det mentale filteret er mindre stabilt og sterke følelser er mer tilgjengelig både under opplevelsen og i tiden etterpå. En slik åpning kan være på godt og vondt. Nevroplastisitet (hjernens formbarhet) er i prinsippet en nøytral prosess, og en bør være varsom med antagelser om at stoffene har iboende gode egenskaper. Det er også sterkt anbefalt med en solid dose sunn fornuft og skepsis vedrørende det blomstrende undergrunnsmarkedet av selverklærte terapeuter, sjamaner og radikale grupperinger (23).
For å lese mer om vanskelige psykedeliske opplevelser er Ecstatic Integration | Jules Evans | Substack et veldig interessant nyhetsbrev, som dekker både ny forskning og teoretiske perspektiver. Vedrørende spesifikke tilstander er eksempelvis HPPD er Nonprofit - The Perception Restoration Foundation en god ressurs. Vi behandlere ved Psykolyse har bred erfaring med å tilby samtaler for brukere som opplever negative effekter etter bruk, og du skal være trygg på at du kan samtale med oss om ditt psykedelikabruk og erfaringer etter bruk. I tillegg kurser vi helsepersonell om disse temaene. Ved alvorlige negative reaksjoner eller brå forverring i psykisk tilstand – som psykose, mani, suicidalitet – anbefaler vi at du kontakter legevakten eller akutteam ved ditt lokale DPS.
1. Andersen KAA, Carhart-Harris R, Nutt DJ, Erritzoe D. Therapeutic effects of classic serotonergic psychedelics: A systematic review of modern-era clinical studies. Acta Psychiatrica Scandinavia. 2021. 2. Castellanos JP, Woolley C, Bruno KA, et al. Chronic pain and psychedelics: a review and proposed mechanism of action. Regional Anesthesia & Pain Medicine. 2020 3. Yaden DB, Potash JB, Griffiths RR. Preparing for the Bursting of the Psychedelic Hype Bubble. JAMA Psychiatry. 2022 4. Breeksema JJ, Kuin BW, Kamphuis J, van den Brink W, Vermetten E, Schoevers RA. Adverse events in clinical treatments with serotonergic psychedelics and MDMA: A mixed-methods systematic review. Journal of Psychopharmacology. 2022 5. Barrett FS, Bradstreet MP, Leoutsakos JS, Johnson MW, Griffiths RR. The Challenging Experience Questionnaire: Characterization of challenging experiences with psilocybin mushrooms. Journal of Psychopharmacology. 2016 6. Bouso JC, Andión Ó, Sarris JJ, Scheidegger M, Tófoli LF, Opaleye ES, Schubert V, Perkins D. Adverse effects of ayahuasca: Results from the Global Ayahuasca Survey. PLOS Global Public Health. 2022 7. Gashi, L., Sandberg, S., & Pedersen, W. Making “bad trips” good: How users of psychedelics narratively transform challenging trips into valuable experiences. International Journal of Drug Policy. 2020 8. Carbonaro TM, Bradstreet MP, Barrett FS, MacLean KA, Jesse R, Johnson MW, Griffiths RR. Survey study of challenging experiences after ingesting psilocybin mushrooms: Acute and enduring positive and negative consequences. Journal of Psychopharmacology. 2016. 9. Simonsson O, Hendricks PS, Chambers R, Osika W, Goldberg SB. Prevalence and associations of challenging, difficult or distressing experiences using classic psychedelics. Journal of Affective Disorders. 2023 10. Evans, Jules and Robinson, Oliver and Ketzitzidou-Argyri, Eirini and Suseelan, Shayam and Murphy-Beiner, Ashleigh and McAlpine, Rosalind. Extended Difficulties Following the Use of Psychedelic Drugs: A Mixed Methods Study. 2023. Available at SSRN: https://ssrn.com/abstract=4505228 11. Martinotti G, Santacroce R, Pettorruso M, Montemitro C, Spano MC, Lorusso M, di Giannantonio M, Lerner AG. Hallucinogen Persisting Perception Disorder: Etiology, Clinical Features, and Therapeutic Perspectives. Brain Science. 2018 12. Baggott MJ, Coyle JR, Erowid E, Erowid F, Robertson LC. Abnormal visual experiences in individuals with histories of hallucinogen use: a Web-based questionnaire. Drug and Alcohol Dependce. 2011
13. Anastasopoulos, G & Photiades, H. (1962). Effects of LSD-25 on Relatives of Schizophrenic Patients. BJP 1962, 108:95-98. DOI: 10.1192/bjp.108.452.95
14. Cohen, S. (1960). Lysergic acid diethylamide: Side effects and complications. The Journal of Nervous and Mental Disease: Vol 130, Issue 1, s. 30-40
15. Dourron HM, Strauss C, Hendricks PS. Self-Entropic Broadening Theory: Toward a New Understanding of Self and Behavior Change Informed by Psychedelics and Psychosis. Pharmacological Reviews. 2022
16. Paparelli A, Di Forti M, Morrison PD, Murray RM. Drug-induced psychosis: how to avoid star gazing in schizophrenia research by looking at more obvious sources of light. Frontiers of Behavioral Neuroscience. 2011
17. Risks and benefits of psilocybin use in people with bipolar disorder: An international web-based survey on experiences of 'magic mushroom' consumption. Morton et al. Journal of Psychopharmacology. 2022
18. Yang KH, Han BH, Palamar JJ. Past-year hallucinogen use in relation to psychological distress, depression, and suicidality among US adults. Addiction and Behavior. 2022
19. Johansen PØ, Krebs TS. Psychedelics not linked to mental health problems or suicidal behavior: a population study. Journal of Psychopharmacology. 2015
20. Carhart-Harris RL, Friston KJ. REBUS and the Anarchic Brain: Toward a Unified Model of the Brain Action of Psychedelics. Pharmacological Reviews. 2019
21. Timmermann C, Kettner H, Letheby C, Roseman L, Rosas FE, Carhart-Harris RL. Psychedelics alter metaphysical beliefs. Scientific Reports. 2021
22. Davis AK, Clifton JM, Weaver EG, Hurwitz ES, Johnson MW, Griffiths RR. Survey of entity encounter experiences occasioned by inhaled N,N-dimethyltryptamine: Phenomenology, interpretation, and enduring effects. Journal of Psychopharmacology. 2020
23. Johnson MW. Consciousness, Religion, and Gurus: Pitfalls of Psychedelic Medicine. ACS Pharmacology & Translational Science. 2020