Folk kommer vanligvis til psykolog fordi de opplever noe vondt som de ikke vet hvordan skal løse på egenhånd. Nedstemthet, tristhet, negativ grubling, indre tomhet, lav motivasjon og håpløshet er spesielt vanlige grunner til å oppsøke hjelp. Det er normale følelser og tilstander som alle opplever iblant, men når disse symptomene vedvarer, forstyrrer funksjonen vår, og tar stor plass i livet kalles det for depresjon. Diagnosen depresjon kan forlede oss til å tenke at det er en avgrenset sykdom hvor man på forhånd kan vite hvilken type medisiner eller teknikker som må benyttes. Ved Psykolyse ønsker vi å utdype forståelsen av depresjon, da det er svært mange måter å være deprimert på og de psykologiske prosessene bak lidelsen varierer mellom folk. Vår erfaring er at terapi er mest nyttig hvis man oppnår større forståelse for de unike prosessene som gjelder den enkelte, og bruker det som et grunnlag for å utvikle økt frihet til å leve et rikere liv. En kan sammenligne det med feber, som er en ikke-spesifikk kroppslig tilstand med mange mulige årsaker, og hvor effektiv behandling avhenger av hva som har forårsaket eller forverret feberen. I liket med feber er ikke depresjon et enhetlig fenomen, men noe som kan ha mange årsaker – og en kan si at det er mange veier inn og mange veier ut av en depresjon.
Typiske fellestrekk på psykiske vansker er at de begrenser følelseslivet, forsterker negative tankebaner og hindrer tilgangen på nye positive opplevelser. Lidelse har en tendens til å innebære en innsnevring; en reduksjon i tilgjengelige følelser og en fastlåsthet i vår forståelse, atferd og samhandling med andre. Dette kan ofte skape en selvforsterkende dynamikk som gradvis oppleves vanskeligere og vanskeligere å bryte ut av. Eksempelvis ved at man blir mindre motivert og derfor gjør mindre, som leder til økt isolasjon og mer tid til urimelig negative tanker, hvor resultatet er at den depressive hengemyren fester oss stadig mer. En slik prosess bidrar gjerne til økt passivitet og lavere følelse av viljestyrke. Det kan derfor være viktig å arbeide med å bryte ut av de prosessene som forverrer en allerede vanskelig situasjon. Her kan øvelse- og mestringsbaserte tilnærminger være til hjelp, slik at du lettere kan frigjøre deg fra gjentakende negative tanker eller øke meningsfull aktivitet. Varianter av kognitiv terapi er et eksempel på metoder som tar for seg slike selvforsterkende spiraler ved depressive symptomer.
Et svært vanlig aspekt ved å streve er å miste tilgangen til nåtiden; altså den umiddelbare bevisste tilstedeværelsen i øyeblikket her og nå. Tankene vandrer heller til fortidens feiltagelser og vonde episoder, eller til gjentakende analysering av egen utilstrekkelighet og fremtidens håpløshet. For mange vil også uroen og bekymringen melde seg, og følelsen av at noe forferdelig galt kan skje; enten noe konkret eller en mer altomfattende angstfølelse. Det kan være svært vanskelig å riste seg løs fra slike tunge eller fryktinngytende mentale rom og kroppslige tilstander. De kan nesten oppleves som sorte hull som med sin uimotståelige tyngdekraft suger oss inn. Heldigvis er dette noe menneskeheten har utviklet redskaper og praksiser for å håndtere. Over tusener av år har mennesker opplevd meditasjon som en dyp kilde til innsikt og et rikere liv, blant annet fordi det gir en annen tilnærming til indre opplevelser enn tungsinnet tillater. Former for meditasjon er blitt spesialtilpasset til terapi og arbeid med psykiske vansker i såkalt mindfulness- og opplevelsesbasert terapi, eller oppmerksomt nærvær som det gjerne oversettes til på norsk. Her øver man på en friere og mer fleksibel oppmerksomhet, hvor en verken undertrykker eller holder fast på tanker og følelser. Gevinsten kan være en større tilgang på opplevelser og mer tilstedeværelse med seg selv, med andre, i naturen, eller hva enn du finner meningsfylt.
Det kan videre være viktig å forstå sentrale psykologiske temaer eller mønstre som vi gjentar, og som kan bidra til at vi er sårbare for depressive reaksjoner i utgangspunktet. Livshistorien vår bærer vi med oss i form av automatiserte fortolkninger, forhold til følelser, hvordan vi møter egne behov, indre fantasier og forestillinger, og relasjonene vi søker eller unngår med andre mennesker. Vi kommer inn i verden med visse utgangspunkt, men vi er evolusjonært sett også laget for å være tilpasningsdyktige og bli formet av vår kontekst - på godt og vondt. Vi vil derfor tilpasse oss omstendighetene vi befinner oss i, og fra tidlige relasjoner og gjennom utviklingen vår spesialisere oss på den rammen vi er gitt. Dette blir til karakteristiske mønstre i oss som personer, og en personlig stil vi naturlig anvender på å møte nye utfordringer i livet. Slike mønstre er så innarbeidet at det kan sammenlignes med vannet fisken svømmer i eller luften vi puster; vi er så vant til dem at vi tar dem for gitt.
Grunnet denne automatiserte og naturgitte tilstanden er det ofte stor verdi i å utforske og gradvis bli mer bevisst på dels skjulte sider ved seg selv. Ofte vil det være pågående belastninger og stressende omstendigheter som direkte utløser de depressive symptomene i nåtid, men hvorfor vi reagerer på bestemte måter og har spesielle sårbarheter handler om vår personlighet og livshistorie. Ut fra dette kan vi også forstå depresjon og andre psykiske vansker som sammenvevd med vår personlige stil og utviklingshistorie. De er uløselig knyttet til hvem vi er og hva vi har opplevd. De er derfor ikke «bare» avgrensede og isolerte symptomer, men del av en større helhet som er unik for hver enkelt. Dette er en sentral grunn til at vi alltid vektlegger åpenhet, nysgjerrighet og å lytte grundig til hva den enkelte kan fortelle oss om sine opplevelser, livssituasjon- og historie. Man bruker relasjonen mellom pasient og terapeut som en inngang til denne helheten. I psykodynamisk psykoterapi er man spesielt opptatt av å forstå mønstrene på et dypere nivå, både intellektuelt og følelsesmessig, slik at man kan bli friere til å leve et liv uten repeterende lidelse.
Symptomene kan også være sterkt påvirket av ekstra vonde opplevelser eller langvarige omstendigheter vi har vært gjennom. For mange vil det være stor verdi i å bearbeide vonde minner og følelser i en terapeutisk kontekst. Slike reaksjoner kan være vanskelige å forholde seg til, og bli noe man forsøker å kvitte seg med, kontrollere eller overse. Enten på direkte måter, som ved selvmedisinering eller selvskading, eller som en mer subtil unnvikelse av indre opplevelser. Dette kan virke mot sin hensikt, hvor man ender mer fremmed for seg selv og sine behov. Overveldende reaksjoner som intens tristhet eller selvkritikk er naturlig nok noe man søker å dempe, men lindringen blir gjerne kortvarig. Man kan også oppleve at forsøket på å selektivt «skru av» vonde følelser ender med at man heller ikke har tilgang på glede og vitalitet. I en trygg relasjon kan man derimot møte underliggende følelser og gi ny mening til vonde minner, slik at de ikke lenger må unngås eller kontrolleres. I emosjonsfokusert terapi og i traumefokuserte terapier er målet å møte følelsene og de vonde minnene på nye måter, sammen en terapeut som støtter og hjelper deg i dette sensitive arbeidet.
Det er åpenbart mye annet enn psykoterapi som også kan hjelpe ved depresjon. Deriblant fortrolige samtaler med nære personer, trening, tilbringe tid i naturen, bedret døgnrytme, prioritering av personlige interesser, mestring på arbeid, med mer. Det er oftest nyttig å fokusere på å styrke flere positive elementer i livet samtidig, slik at en har flere bein å stå og mer effektivt motvirker den selvforsterkende negative spiralen i depresjon. Mange som kommer til terapi har erfaring med at det enten ikke er tilstrekkelig med de nevnte selvhjelpsmetodene; man har forsøkt – men det later til å sitte for hardt i. Man kan oppleve at det er svært vanskelig å komme i gang med, og følge opp, selvhjelp på egenhånd når man har det skikkelig vondt med seg selv. Mye av kraften i all terapi ligger nok i at trygge relasjoner hvor man har felles forståelse og mål gir god grobunn for vekst.
Det er ikke nødvendig å vite nøyaktig hvilken terapiform man helst ønsker eller har behov for på forhånd. Iblant kan det også gi mening å benytte en kombinert tilnærming. I en såkalt integrativ eller eklektisk terapi vil man benytte elementer av ulike terapiformer, tilpasset til den enkelte personens behov og ønsker.
Et sentralt budskap er uansett at det vil det alltid være mye som ‘skjuler’ seg bak samlebetegnelsen depresjon og de konkrete symptomene man opplever. Bredden i disse faktorene gir oss mange muligheter for endring og utvikling. Forskning har også dokumentert at det er mange terapiretninger og praksiser som kan gi stor bedring. Det kan altså være gode grunner til å se lyst på fremtiden selv når oppleves mørkt. Hvis du ønsker å utforske eller arbeide med noen av de psykologiske aspektene beskrevet i denne artikkelen er du hjertelig velkommen til oss.