Traumer og samtaleterapi
- 5. feb. 2023
- 8 min lesing
Vonde og overveldende opplevelser kan sette spor i oss; iblant på måter som forhindrer oss i være tilstede i nåtiden selvom det er lang tid etter hendelsene inntraff. Ordet ‘traume’ er hentet fra gresk og betyr direkte oversatt ‘skade’ eller ‘sår’. Anvendt på psykiske reaksjoner viser dette til erfaringer som har svært negativ innvirkning på våre følelser, tanker og relasjoner. Som om såret er for stort til å leges av seg selv, og en betennelse har utviklet seg.
Alle menneskeliv vil innebære vonde og vanskelige hendelser, såkalte belastninger, slik som sorg, sykdom, ulike former for tap, drømmer som ikke realiseres, kjærlighet som ikke gjengjeldes, og lignende. Hvilke konsekvenser dette får og hvor vanskelig det er for oss å finne mening og glede i tilværelsen igjen vil være påvirket av mange unike sider ved vår situasjon og bakgrunn.
Psykologiske traumer omhandler hendelser og omstendigheter som er ekstra alvorlige og spesielt belastende, og hvor de negative reaksjonene overskrider mestringsevnen vår over tid.
Det finnes ingen objektiv skillelinje mellom hva som er en ‘normal belastning’ og et ‘psykologisk traume’. Kanskje er det også mest nyttig å tilnærme seg temaet fra et nyansert perspektiv, hvor vi kan ha et blikk på både likheter og gradsforskjeller i hvordan mennesker påvirkes av belastende livshendelser. Diagnosen Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) viser til tilfeller hvor symptomene har antatt en betydelig intensitet og er en stor forstyrrelse i muligheten til å leve slik vi ønsker. Vanlige kjennetegn på PTSD er sterk angst som utløses av ulike indre eller ytre ‘triggere’ som minner oss om hendelsen, unnvikelse av en rekke situasjoner som kan utløse reaksjonene, og påtrengende indre opplevelser av at det vonde skjer på nytt. Dette kan ofte ta form av invaderende mentale bilder eller filmsekvenser fra hendelsen, og sterke følelser og kroppsreaksjoner assosiert med hendelsen som setter oss ut av spill.
En vanlig mekanisme i mennesker er å distansere seg automatisk når noe overveldende og ekstremt vondt som skjer; ved at vi kobler oss kroppslig og mentalt vekk når inntrykkene er for intense. Dette kan hjelpe oss med å komme gjennom svært vanskelige hendelser, og er en nyttig reaksjon i situasjoner hvor andre løsninger ikke er mulig. For eksempel ved ulykker, overfall og overgrep vil en slik reaksjon kunne utløses. I etterkant er det vanlig å merke en uvirkelighetsfølelse, en distansert opplevelse hvor man ikke føler seg helt tilstede. Det er som om man ikke integrerer inntrykkene; følelsene, tankene og kroppens responser henger ikke helt sammen. Dette fenomenet kalles dissosiasjon, og er et vanlig trekk ved traumerelaterte vansker. I mer alvorlige tilfeller mister man helt begrep om tid og sted, hvor man først etter en viss tid kommer til seg selv igjen. I mildere varianter er det kanskje snakk om nummenhet og mental distanse. Slike reaksjoner kan henge igjen i lang tid etter hendelsen når indre eller ytre påminnelser oppstår, og bidra til at det er vanskelig å føle seg ‘normal’ eller bearbeide det som har skjedd.
Ved traumer opplever man ofte en kombinasjon av den invaderende angsten, det påtrengende mentale innholdet, i tillegg til en grad av frakobling og dissosiasjon fra reaksjonene. Man kan utvikle en slags ‘fobi’ mot egne følelser, minner, eller spesifikke sanseinntrykk, fordi de er så ubehagelige og uhåndterlige. Typisk ender man da med å bruke mye tid på å distrahere seg vekk og unnvike indre opplevelser, som over tid kan gi en følelse av å være fremmed for seg selv. Det koster også mye energi å holde reaksjonene i sjakk, som forhindrer satsning på andre prosjekter i livet. Videre kan både hendelsen og de påfølgende reaksjonene påvirke hvilke forventninger vi har, og hvordan vi forstår oss selv og verden rundt oss. Det kan bryte ned en grunnleggende trygghet, følelse av å være i kontroll, tilliten til at andre mennesker er til å stole på, og troen på at det finnes håp for fremtiden. Spesielt trist er det at offeret selv kan klandre seg selv og vende all frustrasjonen innover, i form av selvkritikk, skamfølelse eller selvskadende atferd.
Hvilken innvirkning traumatiske hendelser har på oss vil påvirkes av mange individuelle forhold. Det er eksempelvis forskjeller på reaksjonene etter en dramatisk enkelthendelse som brått drar oss ut av en ellers trygg tilværelse, og gjentagende traumer som forekommer over lengre tidsrom. Det kan være typisk at førstnevnte gir overveldende og destabiliserende reaksjoner, samtidig som vi heldigvis klarer å bevare en slags grunnleggende støttende holdning til egen person.
Ved gjentagende traumer eller omsorgssvikt i barndommen kan det være snakk om reaksjonsmønstre som setter seg primært i kroppen, eller mer generell ustabilitet i følelseslivet, og selvfølelsen vår. Når slike traumereaksjoner har vedvart over lengre tid og blitt mer innarbeidet i personens måte å oppfatte og relatere til seg selv og andre på kan det være snakk om at en har utviklet et mer eller mindre personlighetsrelatert problem, eller en mer kompleks form for PTSD.
Andre ganger kommer etterfølgende av et traume eller omsorgssvikt primært til uttrykk i symptomer som depresjon, angst, sterkt kontrollbehov, utryghet i relasjoner, skadelig rusbruk eller overkontrollert/forstyrret forhold til mat.
Dissosiasjon og distanse
Det finnes mange ulike traumerelaterte reaksjoner, og omstendigheter som ligger bak. Fra dramatiske enkelthendelser, sammensatte belastninger over tid, til en barndom preget av alvorlige mangler eller krenkelser.
Hva som skjedde, hvorvidt det var akutt trussel mot livet eller nedbrytende mobbing for eksempel, vil naturlig nok påvirke hvilke vansker vi sitter igjen med. For noen er det snakk om konkrete og direkte påminnelser om bestemte hendelser, for andre er det mer generaliserte plager, eller reaksjoner som reaktiveres ved livsendringer. I psykoterapi vil det være viktig med en individuell forståelse av disse faktorene, og en trygg relasjon hvor følelser kan bearbeides og ny mening kan skapes. Det ligger i traumereaksjonenes natur at unnvikelse og selvbeskyttelse er i fokus, som gjør det vanskelig å søke hjelp. Å kjenne på følelsene og fortelle om hendelsene er en eksponering, som i seg selv vil kunne utløse vonde reaksjoner. For mange vil også livshistorien bestå av hemmeligheter som oppleves skamfulle og det har vært et langvarig prosjekt å nettopp ikke åpne seg. Derfor er det for mange nødvendig å vite noe om hvordan man kan arbeide med traumer i terapi før man tar steget.
Traumer i terapi
I traumefokuserte terapiformer som EMDR eller forlenget eksponering, arbeider man direkte med minner. EMDR står for Eye Movement Desensitization and Reprocessing og er spesielt egnet ved overveldende negative følelsesmessige reaksjoner. En benytter en kombinasjon av avslapningsteknikker og fokusering på minnene for å fremskynde bedring og redusere intensitet i reaksjoner. På denne måten er det lettere for hjernen å få mer avstand til fobiske reaksjoner, økt fleksibilitet i mentale bilder og tilgang på andre følelser. Ved forlenget eksponering arbeider man sammen om å gradvis møte og forholde seg til minnene, slik at de også oppleves mer håndterbare og mindre skremmende. I en slik prosess kan man oppleve at man tar tilbake kontrollen, og ikke lenger er avhengig av å unnvike eller bli styrt av traumereaksjoner. Ved Psykolyse tilbyr Bjørn behandling med EMDR.
PsychHub imponerte oss med en god introvideo til EMDR, så vi velger å linke til den her.
Kognitiv terapi ved PTSD
I kognitiv terapi ved PTSD (CT-PTSD) arbeider man typisk både med planlagt eksponering for traumeminner, samt med oppdatering av innholdet i selve minnet og endring av uhensiktsmessige strategier eller forventninger som bidrar til fastlåsthet. Endring av traumeminner er mulig fordi hjernen omorganiserer minner når de aktiveres på nytt og ny informasjon kommer til. I en terapeutisk ramme kan man da benytte dette mulighetsrommet til å påvirke tanker, følelser, indre bilder og kroppsaktivering slik at de senere blir assosiert med mindre ubehag. Psykolog Daniel tilbyr CT--PTSD.
Overordnet er både EMDR og CT--PTSD de behandlingsmetodene som er anbefalt for personer med PTSD. Samtidig er begge metoder nyttige også for andre traumerelaterte plager, og vi tilbyr dem selvsagt også til personer uten PTSD.
Også i terapiformer som ikke spesifikt er utviklet for PTSD jobber man i tråd med prinsippene beskrevet her, hvor økt kontakt med indre opplevelser i en trygg ramme gir mulighet for vekst og endring. Ved traumerelaterte vansker som ikke er direkte knyttet til PTSD kan en mer åpen og bred psykoterapi slik som psykodynamisk psykoterapi eller integrativ terapi med mindfullness eller oppmerksomt nærvær være gode tilnærminger.
Psykodynamisk terapi
I psykodynamisk terapi vil du sammen med din psykolog gå inn i en utforskende åpen prosess. I denne prosessen vil du sammen med terapeut i begynnelsen forsøke å forstå de mer underliggende årsakene bak dine plager. Vanlige fokus i slik terapi kan være å utforske og forstå hvordan dine egne indre (intrapsykiske) prosesser bidrar til dine symptomer.
For eksempel: Kan det være at måten du forholder deg til egne følelser er en av pådriverne for dine symptomer?
Hvis en har mye indre tristhet, og kanskje selv undertrykker eller benekter det, kan dette over tid ta form som depresjon. I praksis vil prosessen da handle om å bevisstgjøre deg på hvordan du unngår eller overser egne følelser i samtaletimen, stoppe opp, reflektere om det sammen, og igjen forsøke å tilnærme deg egne følelser på en mer utforskende og opplevende måte.
Hensikten med dette er å kunne gjøre deg mer trygg på hva du egentlig føler, øke din toleranse for egne følelser og gi deg et utenfraperspektiv omkring hvordan du unngår følelser, slik at du faktisk selv kan velge å håndtere dem på nye måter og bli fri fra dine symptomer.
Terapien har også et relasjonelt fokus. Dette kan ta mange former, et eksempel kan være å utforske hvordan du opplever deg selv og andre når du er sammen med andre. Konkluderer du raskt hva andre tenker og føler? På hvilken måte preger dine tidligere relasjonserfaringer dine opplevelser med andre mennesker? Har du vansker med tillit?
På mange måter kan en (ubevisst) dra med seg forventninger og væremåter fra tidligere relasjoner inn i nye. Dette kan bli vanskelig, spesielt om du har opplevd mye utrygghet og vondt i dine tidlige relasjoner.
Sammen med terapeuten vil en her utforske samspillet mellom tidlige relasjoner i løpet av livet, relasjoner du har i livet ditt nå (kolleger, kjærste, venner, familie), og opplevelser omkring relasjonen her-og--nå i timen sammen med psykologen. Hensikten er sammensatt, men den kan bidra til økt evne til å forstå deg selv og andre. Dette er en helt sentral menneskelig evne (mentalisering) som er grunnleggende for gode trygge sosiale relasjoner. Mer tillit til egen evne til å kunne ta opp vansker en opplever med andre. Og ikke minst en bedret evne til å kunne skille mellom hva som er eget og andres bidrag til vansker i relasjoner.
Avsluttende
Et sentralt aspekt ved traumer er at de endrer våre forventninger til oss selv, andre og verden; utrygghet og mistillit overtar. Man ender i en sårbar posisjon med vaktsomhet for farer og redsel for egne følelser. Det medfører gjerne at nye erfaringer blir forhindret ved at man unnviker minnet og føler seg utrygg når det skjer. For å oppnå en terapeutisk effekt er det nok også avgjørende at eksponering forekommer i håndterbare doser. Derfor opplever man gjerne ikke bedring av at minnene reaktiveres brått og spontant når man forsøker å fokusere på noe annet i hverdagen. Den trygge og forståelsesfulle rammen er et fellestrekk ved all terapi som har gunstig effekt på traumerelaterte vansker. I tillegg kan det være mye å hente på å arbeide med å gi seg selv mest mulig støtte og omsorg når man strever med slike plager. Det kan da være fint å vite at man gjennom selvhjelp og selvivaretagelse på mange måter arbeider indirekte med endring av traumeminnene, ved å gi seg selv positive opplevelser som kan motvirke skadene fra traumet.
Dersom man er i en pågående utrygg situasjon bør man prioritere fysisk trygghet fremfor bearbeiding. Oppsøk for eksempel Hjelp ved psykisk vold - Dinutvei.no eller VOlinjen for informasjon og støtte til økt trygghet.