top of page

Eye Movement Desensitization and Reprocessing (EMDR)

Traumer og EMDR

Når vi opplever et traume, kan vår evne til å håndtere stress settes ut av spill. Opplevelsen lagres i vår bevissthet påen slik måte at det er vanskelig å nyttiggjøre seg vår vanlige og ellers velfungerende bearbeidingsevne. 

 

Selv om vi vet at den traumatiske hendelsen skjedde tilbake i tid, så kan det være vanskelig å tenke på traumene uten at følelsene og minnene blir overveldende. Reaksjonene knyttet til minnene kan være like sterke som reaksjonene knyttet til selve hendelsen. 

I traumefokuserte terapiformer som EMDR arbeider man direkte med minner. EMDR står for Eye Movement Desensitization and Reprocessing og er spesielt egnet ved overveldende negative følelsesmessige reaksjoner. I EMDR  benyttes en kombinasjon av avslapningsteknikker og fokusering på minnene for å fremskynde bedring og redusere intensitet i reaksjoner. I tillegg integrerer EMDR bruk av ulike former for hjernestimulering som blinkende lys og/eller lyder. På denne måten er det lettere for hjernen å få mer avstand til fobiske reaksjoner, økt fleksibilitet i mentale bilder og tilgang på andre følelser. For en god demonstrasjon av hva EMDR innebærer har NRK laget en flott episode som er tilgjengelig på deres nettside, klippet starter fra 16min 50sek. https://tv.nrk.no/serie/sinnssykt/sesong/1/episode/4/avspiller

EMDR er også brukt til å hjelpe mennesker med å håndtere angst, depresjon, vedvarende sorgreaksjoner, reaksjoner på fysiske sykdommer, og mange andre tilstander som er forbundet med sterke følelser. Ved Psykolyse kan du få denne typen traumeterapi i Oslo hos Bjørn.

Før

Før behandlingen kan det være lurt å tenke igjennom hva du selv ønsker med behandlingen, og hva målet ditt er. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet som behandleren din anbefaler.

Under

Behandlingen starter med at du snakker med terapeuten din om deg selv i et forsøk på å forstå bakgrunnen for vanskelighetene og hvordan disse påvirker livet ditt nå. Hvis EMDR blir vurdert å kunne være en nyttig behandlingstilnærming, vil terapeuten forklare deg den videre prosedyren.

 

Hvis du bestemmer deg for å fortsette behandlingen, vil du og terapeuten finne frem til en beskrivelse av dine problemer som omfatter:

 

  • et bilde eller en forestilling som representerer den traumatiske hendelsen

  • din negative selvoppfatning i forhold til hendelsen eller hendelsene

  • hvordan du skulle ønske du kunne tenke om deg selv i forhold til det som hendte (en positiv oppfatning)

  • følelsene som du assosierer med hendelsen eller hendelsene

  • hvordan disse følelsene merkes i kroppen

 

Deretter skal du sette en verdi på graden av det ubehaget du føler, samt hvor sant du føler at den positive selvoppfatningen er.

 

Etter forberedelsene som er beskrevet over, begynner selve bearbeidingsfasen i behandlingen ved å benytte øyebevegelser eller en annen form for stimulering med lyd, lys eller berøring. 

 

En typisk behandlingstime med EMDR tar mellom 60-90 minutter. Under denne delen av behandlingen sitter terapeuten skrått overfor deg og ganske nær deg for å kunne ha en passende avstand til øynene dine med fingerbevegelsene.

 

Det er vanskelig å forutsi hvor langvarig en EMDR-behandling vil være. Du kan komme til å oppleve en lettelse i symptomene etter bare 1-6 ganger. Alternativt vil EMDR være en metode som din terapeut vil benytte som en del av et lengre terapiforløp.

Etter

Det er viktig at du sammen med din behandler vurderer behov for videre oppfølging fra for eksempel fastlegen din. Hvis symptomene forsvinner kan det være nyttig å etablere nye mestringsopplevelser, trygghet og forutsigbarhet i hverdagen for å opprettholde de positive endringene. 

 

Mange har på grunn av sine plager hatt utfordringer som har bidratt til at de har unngått situasjoner og fått redusert livskvalitet. Fokus på små livsendinger som sosialisering, god døgnrytme, positive aktiviteter og kostholdsvaner kan være eksempler på tiltak som er viktige å ha fokus på etter endt behandling.

bottom of page